Startskuddet gikk 10. april 2007!Det var i alle fall første store samling der vi fikk samlet mange av de som jobber i barnehagene i Kristiansand. Alle de kommunale var der, og over 100 deltakere fra 23 private barnehager var der! I Fønix kino ønsket Nina Reinhardt velkommen. Hun ga en liten info om hva vi har gjort og hva vi nå vil gjøre i forhold til utbygging og kvalitet i barnehagene i Kristiansand.
Om Lucia og fellessamlinger.
I Fønix kino ble vi presentert for Kari Pape som snakket om "Rammeplanen inn i hverdagen". Hun snakket om personalets viktige rolle i forhold til kvaliteten i barnehagen. Jeg tror at det var flere enn meg som kjente seg igjen i eksemplene. 
Hun snakket f.eks om viktigheten av å legge opp til progresjon i planer og tradisjoner. Skal alle være med på alt, alltid? Husker du eksemplet fra Lucia feiringen for de minste? Eller den barnehagen der de hadde fellessamling med opprop, hver dag, - alltid! Det er lett å le av dette, og det er lett å si skrekk og gru, - men det er vel en liten tankevekker også?
Kari Pape snakket også om medvirkning. Og om at medvirkning og medbestemmelse er to forskjellige ting. Hun snakket om vårt syn på barn. Hvis de voksne i barnehagen står for kvaliteten, blir det viktig hvilket syn de har på barn. Er barna konsumenter og de voksne produsenter? Skal barna fylles, eller skal de følges? Hva med lydighet? Skal barn lære seg å underkaste seg? Eller skal vi lære barn til ansvarlighet?
Om bier og blomster og Sverre på fisketur.
I Caledonien fikk vi høre Torgeir Alvestad snakke om "0-6 utfordringer og muligheter i barnehagen." Han stiller spørsmål ved hvordan det blir i praksis, når bakgrunnen vår er den tradisjonelle utviklingsteorien. Husker du heftene "Forstå 1 åringen", "forstå 2 åringen" osv.? Hva er vi voksne opptatt av og hva får fokus fra oss? Driver vi "alderstrinnspedagogikk"? Torgeir Alvestad snakket om at utvikling er bakgrunn for læring og at læring og utvikling er to sider av samme sak. Han spurte blant annet om vi var mer oppatt av hva vi vil lære barna, enn hvordan? Og vet vi alltid hva de har lært? Jeg husker historien om Sverre på fisketur, og som kom til barnehagen med masse fersk lærdom. Den voksnes spørsmål blir om Sverre kunne noen navn på fisken? Det var nesten vondt å høre om hvordan Sverres iver etterhvert går over i fullstendig utmelding av samlingstunden, og ingen forsøk på å formidle det han var så stolt over. Han kan ikke noen navn på fisk....heter de noe? Mon tro hva han lærte den dagen?
Alvestad spør: Finnes det andre måter å kommunisere med barn på? Finnes det andre måter å omgås på? Finnes det andre måter å utføre pedagogisk praksis?
Ja det vet vi jo at det gjør! Vi jobber jo med dette hele tiden. I moderne barnehager lytter vi til det barn egentlig sier, vi prøver å forstå deres utrykk. Vi leter etter barnas intensjoner. Han snkker om å finne barnet der de er. Når vi skal ha om "epler", så er det jo et godt startpunkt å begynne med å spørre barna: Hvordan blir det epler? - "OK, så det er på KIWI de kommer fra!" Da kan vi jo begynne der... Ellers er det vel flere enn meg som husker Torgeir Alvestads lille spill om hvordan en bie kunne fly fra blomst til blomst og "gnusse" seg ned i støvet deres, og vips ble blomsten til et eple!
Dette var et lite utvalg av noe av det de to foreleserne snakket om. Begge var utrolig morsomme å høre på og hadde mange eksempler fra barn og barnehagen med seg. De spilte ut eksempler, slik at vi så for oss både Lina og Andreas, spill levende. Og attpåtil gjorde de det to ganger. All takk til de disse to. Så får det heller være at det ble litt kaos med maten, men vi barnehagefolk tåler jo litt kaos, gjør vi ikke?
Kommentarer
Legg inn en kommentar