Gå til hovedinnhold
Look to Kristiansand!
Kristiansand er den første storbyen i landet som hadde full barnehagedekning, hvis vi skal holde oss til det Regjeringen mener når de sier full barnehagedekning. I uken som er gått har vår barnehagedirektør holdt et innlegg på en landsomfattende konferanse i Oslo arrangert av KS, og på saksbehandlerseminar med fylkesmannen i Vest Agder. Overskriften hennes var: "Mot full dekning: suksessfaktorer , smarte løsninger og nye utfordringer."
Hva er suksessfaktorene i vår by?
Hun trakk blant annet fram det gode samarbeidet med de private, at vi tidlig fikk til et samordnet opptak og at vi planmessig har jobbet med utbygging gjennom arbeidet med barnehagebehovsplanen. Hun nevnte forenkling av opptakskriteriene, markedsføring av barnehagene og rekruttering av minoritetsråklige, som viktige tiltak for at vi har nådd såpass langt med barnehagedekningen. - MEN, det er ikke slik at vi er ferdig med denne jobben. Full barnehagedekning er et "bevegelig mål". Det på virkes av mange faktorer utenfra, hvor stort behovet for barnehagedekning er. For eksempel vil høy arbeidsledighet gi mindre ønske om barnehageplasser enn når det er lett å få arbeid. Når prisen på barnehageplass går ned, vil det bli flere som ønsker seg plass. Hva slags tilbud som er tilgjengelig er også med å påvirke etterspørselen. Det er ikke alle disse andre faktorene som er så lett å forutse, og derfor er vi nå der, at vi enda ikke har plass til alle som ville ha plass ved hovedopptaket. Men det jobbes med saken! Foreldre som ikke har fått plass venter, - og forventer. Her er det mange som presser på for å få til det som er målet: Plass til alle som ønsker det. Så får vi se hvor langt vi kommer i år?

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis